Visjonen om det gode liv

Mange av oss har tenkt at vi kanskje skulle kunne leve et bedre liv her nede på vår klode. Men har en gnagende følelse av at noe kunne være annerledes. Noe burde jeg kanskje gjøre litt annerledes nå imens jeg er her nede på Tellus sammen med mine medmennesker.

Mange av oss tenkte etter litt ekstra da vi så filmen Avatar. Her var det skildret en helt annen planet enn den vi bor på. Det var skildret et helt annet økosystem. Og det var skildret en helt annen type av vesener som befolket denne verden. Men det spesielle med disse vesnene var jo ikke at de var annerledes enn oss, uten at de lignet på oss. En variant av oss som var mer lydhør overfor planetens og naturens hemmelige strømmer. De kjente til planetens dype hemligheter og forstår dens store skjønnhet.

Hjerteroten følte at her levdes det et liv utifra en større sannhet enn den vi klarer å målbære i våre egne liv.

Idag ser vi at kloden, naturen og dyrene lider. Vi vet at vi burde gjøre noe med det. Vi vet at vi burde påvirke dem som styrer over livet på kloden vår til å gjøre noe med det. Vi vet at vi selv burde gjøre noe med det.

Vi vet alt dette. Men det er så mye i våre liv som trenger oppmerksomhet, som pokker på og drar i oss. Informasjonsmengden er enorm. Og vi kan ikke si stopp. Det vil si vi har valgt å ikke si stopp.

Vi vet at ting kunne være annerledes, og ja vi lengter faktisk etter å leve et mer helt og fullt liv.

Jada, noen lever sikkert et gott og meningsfylt liv. Men for de aller av oss så kunne vi ha tenkt oss litt mer av det. Og da jeg sier litt mer så mener jeg egentlig ikke mer av ting. Kanskje ikke heller mer av vennskap. Kanskje ikke heller mer av kjærlighet. Men jeg mener egentlig en dypere form for tilhørighet till dennne vakre kloden.

Denne utrolige, skjønne blå og grønne planet som vi har valgt å inkarnere på. Dette vårt hjem i universet.

Hvor stolt av denne planeten er vi ikke? Hvor stolte burde vi ikke være? Det er en av de skjønneste og flotteste skapninger i vårt solsytem. Økosystemet som finnes på vår planet er helt ekspsjonelt. Ja, vi kan i sannhet ikke skjønne hvor utrolig intrikat og fantastisk det er. Vi må bare ære det for dets hellige frembringelse av liv, liv og atter liv.

Det er fantastisk vi vet det. Vi vet det dypt inne i oss selv. Vi vet hvilket utrolig urverk som foregår i naturen. Vi vet hvilke sinnrike anordninger, energikanaler som skal til for at alt dette her skal fungere. Heldigvis for oss så skjer det aller meste på det usynlige plan, slik at vi ikke får anledning til å ødelegge det. Men noen av oss fornemmer storheten i dette kretsløp av liv, liv og atter liv.

Og vi vet, vi fornemmer at vi kanskje burde sameksistere med dette kretsløpet på en ny måte. Vi aner at det er en annen måte og forholde seg til Naturen, Skaperverket på. Vi fornemmer at våre innsikter i forhold til Jordens storhet ikke er gode nok. At vi gjerne skulle ha skjønt litt mer. At vi gjerne skulle ha samvirket med naturens store planer for oss og for vår blågrønne planet.

Vi vet at kloden, Gaia, Jorden er på vei å gå igjennom en prosess. Vi vet at ingen av oss kan skjønne hva den går ut på. Men vi vet att dette er en utvikling.

Vi har fremdeles mulighet til å være deltagende i denne utviklingen. Vi har fremdeles muligheten til å dykke dypere ned i oss selv, i vår egen eksistens, i vår egen væren, hvor disse spørsmålene ikke er så vanskelige som vi tror.

Det er når vi løper rundt på overflaten av livet, at vi ikke ser de dypere ringvirkningene som livets strømninger gir.

Vi er allesammen en del av dette kretsløpet. Vi kan aldri fly fra det. Vi kan kalle oss mennesker. Vi kan kalle oss herrer over jorden. Men vi kan adri sette oss over dette kretsløpet. Kretsløpet går inn i vårt energifelt.

Vi er ikke alle bevisst at det er slik. Vi er ikke alle bevisst at vi er en del av Jordens transformasjon. Men vi er det.

Og vi håper og tror at vi skal kunne fornemme hva det er som skjer. Vi vil så gjerne være en del av det som skjer. Vi vil så gjerne tilhøre skjønnheten på denne kloden. Vil så gjerne forstå hvordan livet tikker og går. Hva som er vesentlig, og hva som ikke er fult så vesentlig.

Vi vil gjerne være regnbue mennesker som skjønner livet. Vi vil gjerne være i takt med tiden. I takt med kloden. I taktmed rytmene av liv som beveger seg på og under overflaten.

Vi er alle en del av de forandringen som skjer.

Hver dag puster vi dem inn. Hver dag leser vi om dem i avisen. Hver dag ønsker vi at utgangen på de krisene som vi ser skal løse seg på en god måte.

Visjonen av det gode liv innebærer så mangt. Visjonen av det gode liv innebærer å bli voksen. Visjonen av det gode liv innebærer å innse hva som står på spill. Visjonen av det gode liv innbærer å se dypere enn hva vi har gjort frem til nå.

Visjonen av det gode liv innebærer å elske.

Å elske det er det vanskligste vi gjør.

Å elske oss selv helt og fult det er det vanskligste vi gjør.

Å akseptere oss selv, helt og fult, det er det vanskligste vi gjør.

Og kun gjennom å gjøre det så kan vi realisere visjonen om det gode liv.

Lykke til allesammen!