bærekraftig by

Klimatsmarte byer ?


WWF's store manifestasjon Earth Hour har slått an internasjonalt og regnes nå for å være den aller største internasjonle manifestasjonen for et bedre klima.
Tanken er jo innlysende, hvis du klarer å bruke mindra energi i løpet av 60 minutter, så kan du også lære deg å bli mer energivennlig resten av året.
For å sette litt mer substansielt fokus på Årets Earthhour så har WWF utlyst en konkurranse om hvem som er den mest miljøriktige byen.
Et ambisisøst prosjekt. Selvfølgelig har ikke alle land stilt opp i konkurransen. Kun noen få land på hver verdensdel har maktet å lage en form for utvelgelse. Sverige og Norge har stilt med tre byer hver. Og i Norge var det Oslo som gikk av med seieren.
Tydeligvis så gjør Oslo litt mer enn hva vi tror i forhold til dette med miljø og klima. Det kan bla nevnes et optisk system ved kildesortering, samt bruk av metangass i busser.
Dog så må vi vel si at det fort blir mye glansbilder og ikke fullt så mye substans når alt kommer til alt. SSB har sluttet å lage klimaregnskap for ulike kommuner i Norge. Ergo så hadde Ola Evenstuen som prøvde å gjøre rede for Oslos fortreffelighet kun gamle tall på bordet. Når det kommer til spørsmålet om hvorvidt CO2 utslipp virkelig har gått ned i byen så visste han heller ikke dette med sikkerhet. Han formidlet at CO2 regnskap er vanskelig og at det gjerne på tross av mange gode innsatser ikke alltid skjer så veldig mye i den andre enden.
Muligheten for å leie sykkel på mange plasser i Oslo ble dog dratt frem som en positiv ting. Der kan vi si oss enig. Men når det gjelder fremkommelighet på Oslos gater så er det jo bare så mye verre stilt. Veldig lite er gjort for å legge til rette for sykling i hovedstaden. Og når man ser på de summer som er brukt på veier, tunneler, og ikke minst bruer, så er det vanskelig å forstå hvorfor ikke sykkelstier og sykkeltrasseer skal få de samme bevilgningene. Det er vel tross alt slikt at vi skal satse på de myke trafikantene i Norge, og at sykling kanskje er den form for aktivitet som gir mest helsegevinst? Vi er nok bare nødt til å innrømme at Norge er dårlig på å legge opp til sykkelstier i byer!

Nasjonale føringer eller kommunalt initiativ?
Dette fører diskusjonen over på temaet med nasjonale føringer, øremerkede milder, hva skal kommunen gjøre og hva skal stortinget gjøre?
Sigrun Vågeng, leder i KS, holdt et offensivt innlegg om at KS prøver å få til en forandring hva det gjelder å skape et mer klimabevisst Norge. De har bla. hatt en programm som kallaes for KLOKT, samt lanser nå også miljøkommuner.no. Hun satte fokus på regjeringens Klimamelding fra i fjor, hvor det står veldig lite om kommunenes rolle. I paneldebatten som avsluttet dagen ble dette også et vesentlig tema. Skal byer og kommuner selv bestemme hva som skal gjøres på klimaområdet.? Stortingspolitikere fra Krf, Venstre, Høyre, Frp, Ap, Sv var nokså enig i at stortinget ikke kunne legge føringer på kommunene. De må selv prioritere. De må selv ta de grep som skal til for å forandre et klimaregnskap. Rasmus Hansson fra Mdg var nok ikke helt enig i dette. Også flere andre i salen ga uttrykk for at stortinget må vise hva de vil med sin politikk for at det skal skje en endring.  

Er det mulig for en kommune å ta de riktige skritt for å bli mer klimavennlig?
Mange av oss skulle nok velge å svare Nei på det spørsmålet. Dette med bakgrunnskunnskapen om at kommunen er en ekstremt komplisert organisasjon å styre. Men så dukker det opp en ordfører på Earth Hour seminaret fra Arendal – og påstår det motsatte. Han/de har satt igang en prosesse som har skapt en hel del forandringer i Arendal, og dette i løpet av et par tre år. Einar Halvorsen fortalte om at en av de viktige tingene man måtte gjøre var å nedsette en klimaledelse, dvs en ledelsesgruppe som sikret at vedtak, handlinger og styringsplaner ble kjent i hele organisasjonen. Han fortalte at hvis en slik klimastrategi ikke er forankret i administrasjon og politisk ledelse så kan det ikke fungere. Arendal har klart en hel del. Og fremfor alt har de klart å engasjere næringslivet i kampanjen. De har nå sk «klimapartnere» som utgjør firmaer, kommuner, fylkeskommuner mm, sammenlagt 22 000 arbeidsplasser! Det er å dra i samme retning. I Arendal har man klart det kunststykket med å legge ned parkeringsplasser i sentrum for å lage bedre gang og sykkelveier. Mao man har tatt grep for å skape positive bølger. Tom. strømforbruket er gått ned. Den totale sparingen mellom årene 2010 til 2011 utgjorde 3 miljoner kroner. Med en slik innsparing er det lett å overbevise et kommnestyre om at klima nytter.

Så hvordan ligger vi an i Norge?
Jo da, vi ønsker å skape et fossilfritt sentrum i Oslo, skape flere busser som går på biogass, og ev. legge til rette for et slags Fast Track for busser. Denne Fast Track er for at bussene da skal få muligheten til å kjøre fort og å komme fort frem. På den måten sikrer man at kollektivpassasjerer kommer raskere frem enn de som benytter seg av bil.

Kommer vi til å klare å lage klimatilpassede byer og miljøvennlige kommuner?
Det er vanskelig å si. Det gjøres en del gode initiativ, teknikken forbedres, og fler velger å kjøre el-bil i f.eks. Oslo. Så ja, det finnes et håp om at fremtiden er grønn. Samtidig må vi huske på at forandring ikke gjøres med et pennestrøk i Norge, det tar tid. Byråkrati kan være med på å bremse utviklingen. Venstre tok til orde for muligheten til å begrense byråkrati i forhold til å gjennomføre forandringer. De har bla prøvd å høyne oljeprisen i Oslo slik at fyring med olje skal være ulønnsomt, men dette har ikke gått. Regelverk og kommunalt initiativ går ikke alltid hånd i hånd.

Sigrun Vågeng formidlet dette om at det går å benytte seg av den nye plan og bygninsloven på en kreativ måte. Man kan ta grep. Samtidig så er den kommunale styringsmåten ofte tidskrevende, og trekker ut i tid. Det er vanskelig å stå samlet og forenet i et klimatiltak mens årene går og den politiske ledelsen er blitt skiftet ut.

Nina Jenssen refererte fra byen Bauding i Kina. Dette er en fremgangsby i ordets rette bemerkelse. Her er alle gatelys drevet av egen solcellepanel. Rekreasjonsplasser er bygget for innbyggerne, og infrastruktur planlegges alltid med klima for øye. Ja, det er et kinesiskt utstillingsvindu med verdens billigste solpaneler, men allikevel er det imponerende å se. Det er mulig å transformere en by til noe annet, til noe som er klimaneutralt, vakkert og hensiktsmessig.
Norge har bare begynt på den reisen.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

02.06 | 23:27

I 7. 8i2. Jeg vil takke for denne måte å komme i konakt. har gått in for landing på Flolanda skola. Skola vi inte børja om i gjen.. Lære hverandre å kjenne o

...
07.08 | 17:33

Hei Amalie og Maria og Tiril.
Jeg regner med at det var dere som var påskekjerringer på festivalen?
Takk for at dere var med !

...
06.07 | 12:23

Vi synes det er super gøy vi er 8 år alle sammen vi går i 3 klasse vi drømmer om det vær dag på kvelden snakkes

...
06.07 | 12:19

Vi syns det er kjempe gøy alle sammen har drømt om det på likt. Vis vi ikke får lov av dere så begynner vi og grine så veldig mye vi går i 3 klasse og vi er 8år

...
Du liker denne siden