GAIA AVISEN

Forhandlingene i Doha Dubai er avsluttet.

Norsk miljøverneminister hjalp til med å nå frem til en slags avtale. Dog lite blir gjort for å virkelig stanse miljøødeleggelsen. Nedenfor noen fakta om begrepet "grønn økonomi".

Riomøtet i 1992 satte en ball i bevegelse. Den ruller enda og kommer innom Rio igjen neste år.

Hovedtemaet for det internasjonale toppmøtet i 2012 er «Grønn Økonomi» i sammenheng med bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. Men hva innebærer slike begreper?

Det er Fns miljøprogram som leder an arbeidet (UNEP). I sine rapporter ser de på de tre søylene økonomi, milø og sosial utvikling. Slik det er idag er økonomien den dominerende kraften, ettersom økonomisk praksis (basert på fossile brennstoffer) er årsaken til sosiale og miljømesige problemer.

Revolusjon eller langsom endring?

Noen håper på en hurtig, revolusjonær forvandling av økonomien. Andre har en mer beskjeden holdning og snakker om en forvandling over tid. Mange er redde for at kosmetiske endringer på overflaten av det eksisterende systemet, en slags «greenwashing» blir resultatet.

En grønn økonomis oppgave blir derfor på mange vis å sikre at produksjon og forbruk ikke overskrider grensene for jordens yte- og tåleevne. Økonomien må bli et redskap for rettferdig fordeling og sosial utvikling lokalt og globalt. Reprentater fra Sør hevder med styrke at sosiale kriterier må være kjernen i en grønn økonomi.

En grønn økonomi handler videre om å innse hva som er tilstrekkelig forbruk – og ta konsekvensene av dette. Mange føler at vi i den rike delen av verden lever på bekostning av de fattige og at vi må redusere forbruket vårt.

Vi tar også for oss av framtidens resursser og framtidige generasjoners «føderett». Prinsippet for en grønn økonomi er å ta høyde for at naturens ressurser er globalt felleseie: One Planet – One Humanity ! Vi behøver en økonomi som baserer seg på menneskesamfunnets felles resurser.

Begrepet «Grønn økonomi» er nå en anerkjent metodikk og regnemåte blant økonomer, analytikere og beslutningstakere. FNs miljøprogram (UNEP) har nettopp kommet med en ny rapport om emnet som opptakt til Rio+20-møtet i 2012, 20 år etter Rio-toppmøtet i 1992.

«Det har hersket noen myter rundt grønn økonomi som nå er i ferd med å endre seg.»

Hvilke grunnleggende verdier er det vi forvalter her på jorda egentlig, og kan Trondheim spille en rolle mot Rio+20?

Brun og grønn økonomi har ingenting verken med fascisme eller senterpartipolitikk å gjøre. Definisjonen på en grønn økonomi er en økonomi som resulterer i forbedret levestandard og sosial likhet, og på samme tid reduserer miljømessig risiko og miljøknapphet. Den brune økonomien er det motsatte av dette og er den vi stort sett har i dag.

Det har hersket noen myter rundt grønn økonomi som nå er i ferd med å endre seg. En av disse er at det er umulig å kombinere økonomisk vekst med miljøinteresser. Det finnes nå mange eksempler på det motsatte. Noen av verdens største industriselskaper, slik som General Electric, peker på at de har størst vekst innen «grønne» teknologier, for eksempel fornybar energi, vannrensing og smart integrert informasjonsteknologi. En annen myte er at det bare er de økonomisk velstående landene som har den luksus å kunne unne seg en grønn levestil og økonomi.

Bioetanol er trukket frem som ett slikt felt, økologiske landbruksvarer og ren energi er to andre. Sannheten er mer nyansert. Bioetanol har vært det primære drivstoffet i Brasil i mange tiår fra det var bærekraftig til den mer tvilsomme situasjonen i dag, og ren energi fra solceller er absolutt noe utviklingsland satser på. En fersk rapport fra FN peker på at den grønne teknologien er en stor vekstfaktor som gir grunnlag for nye arbeidsplasser og som også kan bidra til å løse fattigdomsproblematikken.

Så hva er grunnlaget for en grønn økonomi? De viktigste stikkordene her er smarte teknologier, ren energi, bærekraftig jordbruk, skogbruk og fiske, forsvarlig forvaltning av vann og jord samt investeringer i det som kalles den naturlige kapital. Den naturlige kapital er det vi omgir oss med og knapt tenker over, fra biofilm som er overalt inkludert på tennene om morgenen, til nasjonalparker, gressplener og vannpytter. Hvis vi ser på hvilken kapital alt dette utgjør, blir det imponerende størrelser. Hvis vi starter på toppen: I de store økosystemene ligger fellesgoder og -mekanismer som rekreasjon, avkobling, CO2-lagring i planter og naturlige vannreservoar. Verdien av plantenes CO2-lagring, for eksempel, utgjør hundretalls milliarder kroner. Hvis vi går inn i økosystemene, finner vi arter av eksempelvis dyr, fisk og planter. Disse kan vi bruke til mat, materialer og brensel. Artene bidrar også til pollenspredning – helt gratis. Verdien av pollenspredningen for jordbruket er anslått til ca 190 milliarder dollar pr år, bare i USA.

Går vi inn i artene, finner vi genene. Etter at noen viktige koder i dette mysteriet er knekket, brukes gener nå til blant annet medisiner og vaksiner. Tall fra USA peker på en verdi av dette i størrelsesorden 250 milliarder dollar per år. Det er rett og slett en enorm sløsing, om vi gjennom vårt forbruk ødelegger verdiskapingsgrunnlaget og vår største kilde til ressurser, den naturlige kapital. Det mest ødeleggende er rovdriften på økosystemene som utgjør skattkista med alle kostbarhetene.

Rio+20-konferansen setter disse sakene på agenden igjen i 2012. Her i Trondheim har vi tatt mål av oss til å bli en viktig stemme inn mot Rio+20 toppmøtet, ved å arrangere konferansen Technoport 2012. Technoport skal målbære forskernes røst inn til beslutningstagerne og fortelle hvor mulighetsrommet ligger innen teknologi, metoder og modeller. Det vil bli en liten uke med produksjon og deling av kunnskap, og med viktige internasjonale beslutningstagere tilstede. Sett av datoene 16.-18. april 2012 allerede!

mailto:%20nils.a.rokke@sintef.no

Ny McKinsey-rapport: Grønn økonomi redder klimaet

Posted on 28 January 2009 | 0 comments

Den meget omfattende rapporten gjennomgår over 200 forskjellige tiltak i mange sektorer og konkluderer med at verdens klimautslipp kan reduseres med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået - uten avskrekkende kostnader.

Rapporten Pathways to a Low Carbon Economy utgis med støtte fra WWF.

- Rapporten slår ettertrykkelig fast at det både er teknisk og økonomisk fullt mulig å unngå farlige klimaendringer, sier Arild Skedsmo, som leder WWF-Norges klima- og energiprogram. Det er viktig at det er en så “bunnlinjeorientert” aktør som McKinsey kommer med disse konklusjonene. Klimasaken er nå en del av næringslivets virkelighet, og morgendagens vinnere er de som leverer mest effektivt på riktig løsning til riktig tid, sier Skedsmo.

Hovedfunn

Tiltakene er gjennomgått bl.a. med tanke på kostnadseffektivitet.

* 12 milliarder tonn CO2-utslipp kan kuttes ved å erstatte karbonbasert elektrisitetsproduksjon med bl.a. allerede kjente fornybare energikilder, samt karbonfangst- og lagring

* 12 milliarder tonn kuttes innen jord- og skogbruk, bl.a. gjennom redusert avskoging i utviklingsland

* 14 milliarder tonn gjennom energieffektivisering.

Disse kuttene gir en samlet utslippsreduksjon i 2030 på 40 prosent av nivået i 1990. Det vil være et langt skritt I retning av å unngå farlige klimaendringer - det vil si at man unngår at verdens gjennomsnittstemperatur stiger mer enn to grader over førindustrielt nivå.

I følge Mc Kinsey kan klimautslippene reduseres med ytterligere 9 milliarder tonn gjennom tiltak som er dyrere eller vanskelige å beregne fordi de forutsetter adferdsendring hos mange aktører..

Tiltakene er beregnet til å koste 0,2 til 0,5 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt per år, som vil være en billig forsikring mot uopprettelige klimaendringer.