Begrepet «Grønn økonomi» er nå en anerkjent metodikk og regnemåte blant økonomer, analytikere og beslutningstakere. FNs miljøprogram (UNEP) har nettopp kommet med en ny rapport om emnet som opptakt til Rio+20-møtet i 2012, 20 år etter Rio-toppmøtet i 1992.
Nils A. Røkke
Klimadirektør SINTEF
Publisert: 21.03.2011 kl. 09:30
Endret: 21.03.2011 kl. 10:36
«Det har hersket noen myter rundt grønn økonomi som nå er i ferd med å endre seg.»
Hvilke grunnleggende verdier er det vi forvalter her på jorda egentlig, og kan Trondheim spille en rolle mot Rio+20?
Brun og grønn økonomi har ingenting verken med fascisme eller senterpartipolitikk å gjøre. Definisjonen på en grønn økonomi er en økonomi som resulterer i forbedret levestandard og sosial likhet, og på samme tid reduserer miljømessig risiko og miljøknapphet. Den brune økonomien er det motsatte av dette og er den vi stort sett har i dag.
Det har hersket noen myter rundt grønn økonomi som nå er i ferd med å endre seg. En av disse er at det er umulig å kombinere økonomisk vekst med miljøinteresser. Det finnes nå mange eksempler på det motsatte. Noen av verdens største industriselskaper, slik som General Electric, peker på at de har størst vekst innen «grønne» teknologier, for eksempel fornybar energi, vannrensing og smart integrert informasjonsteknologi. En annen myte er at det bare er de økonomisk velstående landene som har den luksus å kunne unne seg en grønn levestil og økonomi.
Bioetanol er trukket frem som ett slikt felt, økologiske landbruksvarer og ren energi er to andre. Sannheten er mer nyansert. Bioetanol har vært det primære drivstoffet i Brasil i mange tiår fra det var bærekraftig til den mer tvilsomme situasjonen i dag, og ren energi fra solceller er absolutt noe utviklingsland satser på. En fersk rapport fra FN peker på at den grønne teknologien er en stor vekstfaktor som gir grunnlag for nye arbeidsplasser og som også kan bidra til å løse fattigdomsproblematikken.
Så hva er grunnlaget for en grønn økonomi? De viktigste stikkordene her er smarte teknologier, ren energi, bærekraftig jordbruk, skogbruk og fiske, forsvarlig forvaltning av vann og jord samt investeringer i det som kalles den naturlige kapital. Den naturlige kapital er det vi omgir oss med og knapt tenker over, fra biofilm som er overalt inkludert på tennene om morgenen, til nasjonalparker, gressplener og vannpytter. Hvis vi ser på hvilken kapital alt dette utgjør, blir det imponerende størrelser. Hvis vi starter på toppen: I de store økosystemene ligger fellesgoder og -mekanismer som rekreasjon, avkobling, CO2-lagring i planter og naturlige vannreservoar. Verdien av plantenes CO2-lagring, for eksempel, utgjør hundretalls milliarder kroner. Hvis vi går inn i økosystemene, finner vi arter av eksempelvis dyr, fisk og planter. Disse kan vi bruke til mat, materialer og brensel. Artene bidrar også til pollenspredning – helt gratis. Verdien av pollenspredningen for jordbruket er anslått til ca 190 milliarder dollar pr år, bare i USA.
Går vi inn i artene, finner vi genene. Etter at noen viktige koder i dette mysteriet er knekket, brukes gener nå til blant annet medisiner og vaksiner. Tall fra USA peker på en verdi av dette i størrelsesorden 250 milliarder dollar per år. Det er rett og slett en enorm sløsing, om vi gjennom vårt forbruk ødelegger verdiskapingsgrunnlaget og vår største kilde til ressurser, den naturlige kapital. Det mest ødeleggende er rovdriften på økosystemene som utgjør skattkista med alle kostbarhetene.
Rio+20-konferansen setter disse sakene på agenden igjen i 2012. Her i Trondheim har vi tatt mål av oss til å bli en viktig stemme inn mot Rio+20 toppmøtet, ved å arrangere konferansen Technoport 2012. Technoport skal målbære forskernes røst inn til beslutningstagerne og fortelle hvor mulighetsrommet ligger innen teknologi, metoder og modeller. Det vil bli en liten uke med produksjon og deling av kunnskap, og med viktige internasjonale beslutningstagere tilstede. Sett av datoene 16.-18. april 2012 allerede!
mailto:%20nils.a.rokke@sintef.no